Modifikasjonskonferansen 2019-ISO

StS deltok på Modifikasjonskonferansen 27-28 Mars. Temaet var «Hvordan skal vi tjene penger sammen?». Programmet omfattet gjennomgang av markedsbildet presentert av Rystad Energy, presentasjoner fra Operatørene i Norsk olje og gass og prosjekter fremover samt hvilke forventninger de har til leverandør industrien og ulike presentasjoner fra leverandørindustrien. StS sitt innlegg gjennomgikk forutsetningsbildet for ISO-bransjen.

Oppsummert virket det som alle var enig om at vi må jobbe smartere. Operatørene dro blant annet frem at vi må se på samarbeidsmodeller, digitalisere og robotisere.

Vårt inntrykk etter en vel blås MOD 2019 er at man holdt seg til temaet og fikk en nyansert fremstilling og debatt, alt under samme paraply: Hvordan skal vi tjene penger sammen. StS bidro til å nyansere bildet for ISO bransjen. (Isolering, Stillas og Overflatebehandling) med tittel: «Konsekvenser av krav og forventninger til leverandørene».

Ingrid solheim på MOD 2019

Her drøftet direktør Ingrid Solheim ulike aspekter som alle danner forutsetningsbildet for ISO- bransjen. Hun snakket om lave marginer og dagens kontrakter, varighet, format og eskaleringsmekanismer og hvordan dette byr på utfordringer for både leverandører og operatører i tillegg til arbeidstakere, aksjonærer og utvikling av nasjonal kompetanse.

StS er en pålitelig leverandør samtidig som vi er en ansvarlig arbeidsgiver. Vi har private eiere med et langsiktig perspektiv. Vi anser det som vårt samfunnsansvar å dyrke kompetanse som verdiskapning. Vi mener det er særskilt nødvendig med kompetanseutvikling i et presset marked og en digital fremtid. Omstilling krever kompetanse og kompetanse ivaretar sikkerheten.

En gjennomgang av omsetning og årlig egenkapitalavkastning for eierne av ISO- entreprenørene viser et gjennomsnittlig resultat før renter og skatt i perioden 2010 og frem til i dag på 2,8%. Til sammenligning er avkastningen i aksjemarkedet på mellom 8-10%.

Hvorfor har så leverandørene akseptert så lave marginer?

En forklaring kan være at rammebetingelsene ble endret da tjenestene våre ble direkteleveranser til operatørselskapene i 2010. Det var nye kontraktsformater som krevde modning hos entreprenørene for å bli lønnsomme. Samtidig ble det overført mer risiko til leverandørene.

Det var en kollektiv aksjon for å styrke norsk konkurranseevne i en global konkurransesituasjon. Utfordringen er at man derfra ikke har hatt rom for å øke marginene. De har blitt ytterligere svekket. Det var mer tilbud enn etterspørsel og operatørene har brukt kjøpermakten sin uten at leverandørene har brukt sin leverandørmakt.

Det var behov for å redusere kostnader slik at vi kan bygge plattformer i Norge. Utfordringen er å snu den negative utviklingen med laver marginer som truer en bærekraftig leverandørindustri.

Konsekvenser

En av konsekvensene for ISO- bransjen er at mange har økt andelen innleie fra bemanningsbyråer. Bemanningsbransjen har ikke samme rammebetingelser som entreprenørene. Dette gjelder for eksempel opplæring og pensjonsordninger. Denne differansen kan utgjøre en forskjell på 2-4 %. En uavklart tariffsituasjon rundt reise, kost og losji har forstyrret risikobildet og vært gjenstand for mye debatt i både media, mellom arbeidsgivere og fagforeninger samt i rettssystemet. Her har det versert temaer som null-timers kontrakter, fast ansatte uten lønn mellom oppdrag og andre kontroversielle temaer.

Er dette sunn konkurranse eller deregulering av norsk arbeidsliv?

Hva er så rammevilkårene for leverandørene?

En viktig årsak er eskaleringsmekanismen i typiske kontrakter for bransjen. I praksis betyr dette at leverandørene på inngåtte kontrakter får 80% av SSB sin indeks for lønn og arbeidskraftkostnader. Noen kunder prøver å få 70% av lønnsindeksen, mens andre aksepterer 95%.

Hvis vi baserer oss på 80% av indeksen som kanskje er den vanligste formelen, betyr det at man i løpet av en kontraktsperiode på 10 år må hente kostnadsrasjonalisering på 5% i forhold til utviklingen i samfunnet for øvrig.

Leverandørene kan iverksette effektiviseringstiltak, jobbe med LEAN, digitalisere og robotisere. Vi kan og må jobbe smartere.

Med gjennomsnittsmargin på 2,8% er 5% reduksjon i inntekt likevel mye.

ISO-bransjen

ISO- bransjen er og vil fortsatt være en arbeidskraftintensiv bransje, selv om arbeidskraft behovet kan bli redusert fordi vi kommer til å se mer effektive og robotiserte vedlikeholdsmetoder. Da gjenstår lønn som en vesentlig faktor av vårt rasjonaliseringspotensiale.

Ingrid Solheim viste en statistikk over lønnsutviklingen i samfunnet generelt, lønnsutvikling med 80% eskalering og lønnsutvikling i egen bedrift.

Lønn utgjør mellom 70 og 85% av kostnadsbasen hos alle ISO-entreprenørene. Skal man realisere 5% i rasjonalisering for å hente inn gapet mellom eskaleringen i inngåtte kontrakter er lav lønnsvekst tvingende nødvendig i tillegg til de organisatoriske effektiviseringstiltakene.

Vi er en arbeidskraftintensiv bransje som i mange år har hatt en lavere lønnsutvikling enn samfunnet for øvrig. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig hvis vi skal sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft.

ISO-bransjen sin tradisjonelle rekrutteringsform for ledere og ingeniører har vært å gi fagarbeiderne etter -og videreutdanning, slik at mange av de som inngår i statistikken i dag er ingeniører, inspektører, planleggere, eller utøver andre lederfunksjoner. Antallet lærlinger er på et kritisk lavt nivå samtidig som gjennomsnittsalderen vår øker.

Vi opplever at det er et brennende engasjement hos både kunder, konkurrenter og fagforeninger for rekruttering til fagene våre. Mange ser at den nasjonale kompetansen innen ISO-fag er i ferd med å bli pulverisert.

Vi er avhengig av at oppgavene utføres i Norge og at kompetansen på utførende personell må være villig til å utføre arbeidet sitt her. Industrien må ha tilgang på nok ressurser i fremtiden.

Kan det komme endringer i rammevilkår som reduserer tilgangen på arbeidskraft fra utlandet?

Fellesforbundets sin største avdeling, avdeling 5, krever at EØS-avtalen skal sies opp.  Med Brexit og geopolitiske strømninger med økt proteksjonisme som bakteppe, forbereder nå både Arbeiderpartiet og Høyre seg på kamp for EØS-avtalen. Selv med en EØS-avtale må vi spørre oss om de utenlandske arbeidstakerne som har jobbet i Norge de siste årene vil forbli lojale mot det norske arbeidsmarkedet dersom de kan oppnå tilnærmet samme lønns -og arbeidsvilkår nærmere hjemmet. Hos oss har vi 10 nasjonaliteter. Vi ser at flere nå returnerer til hjemlandet sitt fordi lønns -og arbeidsvilkårene der kan måle seg med det de tjener offshore og onshore i Norge.

StS skal konkurrere på pris og kvalitet. Vi ønsker likevel å gi vårt bidrag til en nyansert debatt innen norsk olje -og gass på hvordan vi kan få en bærekraftig leverandørindustri som sikrer viktige samfunnsinteresser, trygger leveranser i vår næring og har ressurser til å bidra til å sikre norsk næringsliv i den omstillingsfasen vi fremdeles er inne i.

Det er til syvende og sist menneskene det handler om,

«Alle skal trygt hjem»

«I AM SAFETY»