Stillas – en suksesshistorie

Året er 1972. To unge murere og en maler satser hus og hjem i tro på at bygningsbransjen skal se fordelene med standardiserte stillasløsninger i stedet for hjemmesnekret trestelling.

StS grunderne Odd Strand, Bjørn Paulsen og Ole Paulsen om milepæler, suksesskriterier og kriser underveis.

«Vi har alltid hatt tro på det vi har drevet på med. Det, sammen med familiebåndene, har sannsynligvis vært de viktigste byggesteinene i selskapet, er de tre enige om.

Som med mange andre vellykkede forretningsetableringer ble StS gruppen grunnlagt på en ide som var nærmest revolusjonerende i all sin enkelhet. For tre unge håndverksmestre med nok av jobber, var behovet imidlertid påtrengende: De trengte noe å stå på. Et stillas som var raskt å montere, fleksibelt i forhold til fasadehøyder og hushjørner, og som tålte vekten av stabler med murstein og arbeidere med trillebårer fylt til randen med betong. Dessuten måtte det kunne gjenbrukes gang etter gang uten at bæreevnen ble svekket.

«Stillasservice var først og fremst Odd sin baby. Han kjøpte stålstillas før noen andre i By`n skjønte hva det var.» (Bjørn Paulsen)

Stillasservice ble stiftet 15. mars 1972 med kr 75.000,- i aksjekapital. Selv stilte Bjørn Paulsen med 1.000 kvadratmeter stillas til en verdi av 25.000 kroner som sin del av egenkapitalen. Odd Strand stilte med like mye. Det nyetablerte selskapet kunne skryte av ¨disponere totalt 7.000 kvadratmeter stålstillas.

Noe konkurrentene manglet

Helt alene om ideen var de tre gründerne likevel ikke. Men de må ha hatt noe annet i tillegg. Noe som konkurrentene manglet. Noe med selgerinstinkt, stå-på viljen og de personlige nettverkene. Evnen til å være kontinuerlig på hogget. Allerede etter tre år kunne de kjøpe ut alt stålstillaset fra den eneste stillaskonkurrenten i Bergen. Da talte selskapet 20 ansatte.

«Vil du noe mer enn andre, må du jobbe mer enn andre også, sier Bjørn når arbeidende styreformann og daværende daglig leder Odd klager over at han ikke hadde en eneste ferie før i 1986. Inntil da hadde samtlige påske- og sommerferier gått med til å administrere oppdrag som ingen andre hadde kapasitet til å håndtere.»

«Han hadde helhjertet støtte fra kona Turid. I startfasen opererte hun som sekretær og telefondame hjemme fra kjøkkenbenken, og med to småunger rundt beina. De første årene jobbet hun uten lønn. Uten henne hadde Odd nok ikke lykkes like bra, antyder Bjørn og Ole.»

Tidlig fotfeste

Den første store milepælen nådde de allerede i 1973. Stillasarbeidene på innvendig, teknisk isolering på Deep Sea Driller ved Laksevåg verft innebar at de fikk foten innenfor i oljebransjen. En næring som da var i den tidlige oppstartsfasen. Selskapet fikk dermed et ideelt utgangspunkt for å vokse i takt med det som er Norges desidert mest vellykkede vekstnæringen gjennom tidene. Utover i 1970 tallet avløste store oppdrag på Mongstad, Verdal, CCB, Refsnes og Stord hverandre.

Første offshore oppdraget var på Statfjord A i 1977, og så kunne Stillasservice borde Ekofisk året etter. Omfattende nyrekruttering var nødvendig for å kunne mønstre de nødvendige 140 mann.

Stillasservice kom inn i den norske offshorebransjen mens det fortsatt var cowboyere fra Texas som kjørte showet. Amerikanerne hadde borekunnskapene sine fra Mexico-gulfen og manglet respekt for de nådeløse naturkreftene langs Norskekysten. Sindige nordmenn måtet trå til som rådgivere.

«Det er ikke tilfeldig at HMS-kulturen står særlig sterkt innen norsk oljevirksomhet, antyder Ole Paulsen.»

Personlige nettverk

På 1970- tallet fantes ingen tradisjon for konkurranseutsetting og offentlig kunngjøring av store anbud. Rykter om nye oppdrag ble distribuert gjennom personlige nettverk. Å kjenne de riktige personene- og ha evne til å snu seg raskt- var avgjørende for hva man klarte å få til. Bindende anbud ble ofte gitt muntlig. Gjerne over telefon.

«Et ord var et ord. Den gang stod folk for det de sa, sier Bjørn Paulsen»

Oppdraget på Troll B i 1993 er et eksempel de tre gjerne henter fram. Det fikk Stillasservice på grunnlag av en telefonisk henvendelse: «Jobben er din under forutsetning at vi blir enig om en timerate.» Vi ble enig om 185 kroner. Vi bekreftet den avtalte timeraten pr telefaks og «Takk for oppdraget» Ingen antydning om antall timer. «Vi trodde vi ville trenge 70 mann, men det viste seg at vi måtte ha 150 mann i 2-3 måneder for å få jobben gjort, sier Odd Strand.

En vinner

«Noe av forklaringen på at Stillasservice ble blant stayerne i det bergenske næringslivet, finner vi i ledelsens evne til å se forbedringsmuligheter og til å tilpasse seg nye krav fra kunder og myndigheter, mener Ole Paulsen.»