Fokus på oppgaven: rigging

Riggerne Ketil Larsen (55) og Øivind Mikkelsen (56) har vært i StS siden tidlig på nittitallet. Tidligere jobbet karene på Bergen havn, de har vært ti år på Stord, revet plattformer og jobbet på de fleste installasjoner i norsk offshoresektor. Hele tiden som et team av to. Knoll og Tott?

Hehe, ja det stemmer, det har vi hørt før. Dessuten er vi gode venner privat også, ler Øivind Mikkelsen.

Rigging er teamwork. Vi jobber med tunge løft, på trange og farlige steder, høyt til værs, i dårlig vær. Da må vi kunne stole 100 prosent på teamet – og vi kjenner hverandre ut og inn, supplerer Kjetil Larsen.

Larsen og Mikkelsen er to av StS-folkene som i snart to år har jobbet for Grenland Group i forbindelse med at Oseberg bygges om til lavtrykksproduksjon. Jobben har primært vært å få på plass nye rørseksjoner, og ofte er slike løft kompliserte. Et hiv kan gå opp noen meter, rundt en hindring, opp igjen, sidelengs og til slutt inn til monteringsstedet. Dette skjer ofte med millimeterklaring til installasjoner som slett ikke tåler en kilevink av tunge rør. Arbeidsstedet er tross alt et gassanlegg i full produksjon. Feil kan ikke bare bli kostbare, feil kan ende med katastrofe. Folk som jobber på et slikt høyteknologisk mirakel av en plattform har vel tilsvarende avanserte løftesystemer til hjelp?

Nei. De bruker de samme teknikkene som riggere har i brukt i over to tusen år.

Taljer, tau, klamper og kroker, oppsummerer Øistein Mikkelsen.

Ikke to dager er like

Så hvordan er en typisk rigger-dag på Oseberg?

Vi får et oppdrag, konfererer med ingeniører og linjeleder, setter sammen teamet og utnevner løfteleder for dagen. Deretter inspiserer vi arbeidsstedet og legger en plan for den beste og sikreste løfteveien, oppsummerer karene.

På slike ombyggingsoppdrag er det som regel knapt med «dedikerte» festepunkter. Improvisering må til. Om det er noen tvil spør de ingeniørene om råd, og innimellom må nye festebraketter sveises inn. Først nå lager karene i stand opphengene, får på plass fire-fem taljer, klemmer og stropper, setter ut folkene og hiver opp lasten.

Ikke to dager er like, og ingen arbeidsdager er helt forutsigbare. Mange oppdrag er raske og greie, men timene ryker unna på mer gjenstridige jobber, sier Larsen.

I verste fall må komponenter fjernes for å få røret på plass

 

Vi prøver å bli ferdige innen normaltid, men av og til blir det overtid. Forarbeidet er viktig, 80 prosent av jobben skjer i planleggingsfasen. På den annen side er det jo dette som gjør at vi fortsatt holder ut etter så mange år. Ikke to dager er like, og det er stadig noe nytt å lære.

Dere er slett ikke aldrende menn, men har begge jobbet med tungt fysisk arbeid i mange år. Holder helsen? Og ryggen?

Latter.          Jeg merker at årene går, sier Øivind Mikkelsen.

Det hender vi må dytte hverandre opp. Men jeg har planer om å stå løpet ut. Jeg jobber så lenge jeg kan, men når jeg ikke lengre er i stand til å rigge, pensjonerer jeg meg. Jeg vil ikke sitte bak et skrivebord, sier Kjetil Larsen.

Ingen ulykker

For det kan være en farlig og belastende jobb å være rigger.

Det KAN være farlig, ja, men vi to har faktisk aldri hatt noen større uhell, og i alle fall ingen ulykker.

Hvordan har dere klart det?

Riggere må huske at ingen jobber er like, at ingen blir utlært i faget, at teamet må fungere hundre prosent og at sikkerheten alltid har førsteprioritet. Riggerfaget er uansett utfordrende og fantastisk interessant, virkelig et yrke å anbefale.

Men nye riggere må gå «tjenesteveien»?

Alle vil offshore med en gang. Men det beste er å begynne på land, lære det grunnleggende og få teorien på plass. Vi to var for eksempel så heldige at vi fikk ti år på Stord som plattformbyggere, så vi kjenner mange av installasjonene fra før. Denne erfaringen får dessverre ikke ungdommene. Det bygges nesten ikke nytt i Norge, sier Øistein Mikkelsen.

Det er viktig å lære av erfarne riggere. Jeg tror ikke jeg vet om noen andre firma som har så mange erfarne og gode riggere som StS. Men, uansett hvem man jobber for anbefaler jeg ungdom å velge riggeryrket. Det vil alltid være behov for riggere, slutter Ketil Larsen.