En entreprenørs tidsreise fra 90 tallet
I forbindelse med StS sitt 50 års jubileum i mars har vi tatt en prat med Administrende Direktør Ingrid Solheim. Hun tar oss tilbake til nitti tallet når hun startet å arbeide i StS og tar oss med på den historiske reisen frem til i dag.
Kan du fortelle litt om deg selv, Ingrid?
Jeg er Ingrid Solheim og i dag har jeg jobben som Administrerende Direktør i StS gruppen og den har jeg hatt siden 2017.
Hvordan var dine første år i StS?
Jeg hadde min første jobb i StS i 1991. Da hadde jeg vaskejobb 3 dager i uken etter skolen. Jeg har hatt mange forskjellige stillinger i selskapet.
Hook-up på Brage
Det første prosjektet jeg egentlig var med på det var Hook-up på Brage. Dette var sommeren 1993 og da hadde jeg sommerjobb i resepsjonen.
Husker at det hadde vært veldig høy arbeidsledighet veldig lenge, rentene var veldig høye, og jeg husker veldig klart den køen med arbeidssøkere som stod og var klar for å reise på Hook-upèn. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg som 17 åring, hvor mye arbeid betydde for folk.
Hook-up på Troll B Hanøytangen
Så gikk jeg jo mer på skole og neste prosjekt jeg fikk være med på det var Troll B prosjektet på Hanøytangen. Det hadde en litt forsiktig oppstart i 1994 og det store prosjektet kom vel i 1995. Da bygget vi Troll B på Hanøytangen, vi hadde stillasentreprisen før vi var med på Hook-up og senere vant vedlikeholdskontrakten på Troll.
På 90 tallet ble StS en pioner innen faget tilkomstteknikk. Kan du fortelle litt om dette?
Det var jo en ny metode i Norge som hadde vært praktisert i utlandet i en del år.
Vi ønsket å tilføre selskapet nye metoder for tilkomst for å kunne kostnads effektivisere for kundene våre. Den gangen var det ingen standard på tilkomstteknikk og det var egentlig kontroversielt i Norge.
IRATA
Vi hentet ressurser fra fjellklatringsmiljøet og tilførte nye sikringsmetoder etter inspirasjon fra IRATA, som var det internasjonale sertifiseringsorganet for tilkomstteknikk.
SOFT
Vi var med å etablere det som i dag heter SOFT- som er samarbeidsorganet for tilkomstteknikk- og mener selv vi har vært med å bidra til de nasjonale standardene som i dag brukes for tilkomstteknikk.
Hvordan startet StS å levere habitatløsninger?
Jeg husker det for da den henvendelsen kom først så kom den til meg. Det var noen som ringte til oss og lurte på om vi hadde noe som het habitat..
Da måtte jeg innrømme at det visste jeg ikke så da måtte jeg undersøke litt. Senere så kom den henvendelsen til Nils Paulsen som tok initiativ til at dette skal vi klare å utvikle.
Innovasjon
Det var en reell innovasjon å finne opp det mobile sveisehabitatet. Tidligere så var det brukt wodden panels og de dekket seg til med litt presenning og sveiset. Når du fikk det mobile sveisehabitatet så fikk du en mye sikrere måte å utføre varmt arbeid på offshore.
Kostadsbesparelser
Man fikk ganske betydelige kostnadsbesparelser for operatørselskapene for nå kunne de utføre varmt arbeid også mens installasjonen var i drift. Det første habitatet var vel utviklet i 1997 hvis jeg husker riktig. Det har blitt videreutviklet siden til det som vi har nå som er generasjon 5. Det har vært en spennende reise å være med på!
Hvordan var det å jobbe sammen med Odd Strand som også var din far?
Min far var en veldig engasjert person! Han har vært formann i Bergen Næringsråd og aktiv i foreningsliv. Han var med å etablere Stillasentreprenørenes Forening.
Han var veldig engasjert i politiske saker og han hadde sine meningers mot. Det er klart at det har jeg lært veldig mye av. Jeg har også valgt å engasjere meg.
Jeg merker at det gir mye tilbake til meg selv selvfølgelig, men også til oss som virksomhet. Det å være med å påvirke og utforme hvordan arbeidslivet skal være.
Ansvarlig arbeidsgiver
Det synes jeg er spennende og synes det er viktig for oss som virksomhet at vi kan være en ansvarlig arbeidsgiver overfor alle våre medarbeidere, men også at vi kan være med å påvirke hvordan regelverk skal utformes.
Hvordan ble StS en fullverdig ISO entreprenør?
På slutten av 90 tallet så begynte det å danne seg et bilde av det som heter «bundling» av tjenester. Vi antok at operatørselskapene og V&M (Vedlikehold og Modifikasjon) aktørene ville forenkle sine innkjøpsstrukturer og kjøpe ISO som en samlet pakke mer enn å shoppe stillas entrepriser hos en leverandør og isolasjonsentreprise hos en annen leverandør.
Våget å satse
Så vi våget å satse! De som var i ledelsen vår den gangen de var offensive og kjøpte opp to virksomheter som tilførte oss den kompetansen vi hadde behov for.
Når vi da fikk forespørsel i 2002 så var den utformet som en ISO-entreprise. Vi, i likhet med konkurrentene våre ga inn tilbud. Dette var så vidt meg bekjent første forespørsel som var ute som en ren ISO entreprise.
Første ISO kontrakter offshore
Vi fikk da tillitt på det som den gang var Hydro installasjoner på både Oseberg og Troll og fikk tildeling av både Aker Solutions og Aibel. Og med det så var vi en fullverdig ISO entreprenør!
Ny kontraktsform
Det var en ny kontraktsform og relativt nye fag for oss så vi brukte det neste ti året på å utvikle gode rutiner og gode metoder og det tilførte selskapet mye kompetanse det å ha disse kontraktene. Det var litt sånn leve eller dø egentlig- Hvis vi ikke hadde fått de kontraktene så hadde vi vel egentlig hatt en annen form i dag. Så det var en viktig satsing for at vi skulle kunne være med i konkurransen videre.
I 2010 endrer Statoil/Equinor kontrakts strategi. Hva var konsekvensene for StS?
De gikk jo fra å kjøpe ISO tjenestene via V&M aktørene til å kjøpe det direkte fra operatørselskapene. Det var vel et ønske om å kutte den merkostnaden det var å ha Aibel eller Aker Solutions som mellomledd. Da ble det sendt ut forespørsel til ISO entreprenørene direkte.
Kompensasjonsformatet endret seg fra å være timebaserte oppdrag til å være basert på enhetsrater- det er en annen kompensasjonsform. I 2010 når den tildelingen kom så var det et sjokk for oss!
Dramatisk situasjon
Vi mistet vel omtrent 300 av de faste arbeidsplassene våre på Oseberg feltet og de installasjonene vi hadde kontrakt på. Det var et sjokk for alle våre medarbeidere.
Det var jo den gang som nå mangel på arbeidskraft og det viste seg at mange av de som hadde tilbudt på disse kontraktene hadde tilbudt kapasitet som de egentlig ikke hadde.
Lojalitet
Det var nok en forventning hos de som fikk kontraktene at våre medarbeidere skulle skifte kjeledress. Det var det også noen som gjorde, men det som imponerte oss aller mest det var jo hvor mange av våre medarbeidere som valgte å fortsatt være lojal mot oss som arbeidsgiver! Særlig med tanke på at de hadde mistet den faste offshorerotasjonen sin, de ble omplassert til oppdrag på land der de hadde 12-9 rotasjons ordninger fremfor faste offshorerotasjoner.
Den lojaliteten som mange av våre medarbeidere viste oss den gangen det gjorde inntrykk også på konkurrentene våre!
Hvordan taklet StS utfordringen?
Det var jo et sjokk når vi mistet så mange av de faste arbeidsplassene våre. I 2011 og i 2012 så hadde vi på den ene siden litt tøffe år. Vi hadde permitteringer, men så fikk vi noen oppdrag som var av et visst omfang, Skarv blant annet og store riggprosjekter på CCB basen på Ågotnes. Songa Delta var vel kanskje det aller største på CCB. Dette gjorde at vi hadde nok oppdrag til å i stor grad opprettholde den samme omsetningen til tross for at vi hadde mistet de faste kontraktene våre.
ISO kontrakt Mongstad
I 2013 så fikk vi tildeling på en ISO-vedlikeholds kontrakt på Mongstad raffineriet. Det var vi veldig glad for! Den leverandøren som fikk tildelingen i 2010 gikk av ulike årsaker ut av kontrakten og vi fikk tildelingen.
For oss var dette et nytt kompensasjonsformat. Vi skulle inn i et raffineri og jobbe på enhetsrater og vi fikk ganske store utfordringer i den kontrakten som gjorde at vi i 2013 holdt på å gå konkurs! Det var opprivende. Vi måtte nedbemanne med ganske mange medarbeidere i det prosjektet. Når du har en så stor stab som er bekymret for jobbsikkerheten sin så er det klart at det oppleves som veldig dramatisk.
Behov for nye midler
Det var dramatisk også for aksjonærene våre som måtte stille opp med mer kapital for at vi skulle overleve. Det må vi takke aksjonærene våre for at de ga oss tillitt og stilte opp med den kapitalen vi hadde behov for. Uten det hadde vi ikke vært til stede her i dag. Vi fikk også tillitt fra bankforbindelsen vår og klarte å finansiere virksomheten vår videre.
Knarr prosjektet
Så fikk vi litt medvind i 2014 når vi fikk oppdrag på Knarr prosjektet! Det var et ad hoc oppdrag der vi var med på seilasen fra Korea. Knarr skulle egentlig inn til Aibel i Haugesund for å utføre noe mindre «carry- over» arbeid, men det viste seg å bli et veldig omfattende prosjekt. Vi hadde 300 mann bare på isolering som jobbet om bord på Knarr i den lange perioden Knarr ble liggende i Haugesund.
Oljekrise
I 2015 så fikk vi en oljekrise! Den kom parallelt med at Statoil reforhandlet alle ISO-kontraktene sine. Så da mistet vi kontrakten på Mongstad! Da valgte Statoil å gi tilliten til en annen leverandør. Gjennom den oljenedturen som varte i både 2015, 2016 og 2017 så var det mangel på oppdrag.
Når Njord da kom inn igjen til Stord så var det et oppdrag som industrien sårt trengte! Vi fikk parallelt med Njord også tildeling på stillasentreprisen på Johan Sverdrup drilling Platform. Det ga oss noe å leve av gjennom de litt magre årene i oljekrisen.
Problemet når man inngår kontrakter i dårlige tider er at marginen ofte blir veldig lav for du blir nødt til å redusere prisene for å få tilgang på oppdrag. Men det er jo arbeid vi lever av. Njord prosjektet og Johan Sverdrup drilling Platform reddet oss gjennom den oljenedturen som vi hadde!
Hva var vendepunktet etter flere turbulente år med oljekrise og få oppdrag?
I 2018 så fikk vi forespørsel fra Neptune Energy på ISO kontrakt for dem. Og det var et virkelig vendepunkt for det var et helt klart mål for oss å få tilbake en posisjon offshore.
Vendepunktet
Det å vinne egne offshore kontrakter det var en prioritert oppgave for oss. Vi gjorde en skikkelig innsats for å komme i posisjon hos Neptune og ble vurdert som en kvalifisert og kompetent leverandør og fikk tillitt av Neptune Energy med vedlikeholdskontrakt på Gjøa plattformen!
Heldigvis var det slik at Neptune skulle gjennomføre modifikasjonsprosjekter på Gjøa så i den perioden vi har hatt kontrakten så har vi hatt ganske stor aktivitet.
Hva med det internasjonale markedet, har StS aktivitet utenfor Norge?
Ja, vi har våget å satse i Midtøsten! Vi gjorde en analyse i 2018. Da hadde vi veldig mye av habitat utstyret vårt, nesten 90% av utstyret vårt i Malaysia. Men der var ratenivået blitt så dårlig og tilgangen på oppdrag var dårlig, så vi måtte fokusere mot nye markeder for å få utnyttelse på alt det utstyret vi eide. Vi valgte da å fokusere på Midtøsten.
Midtøsten
Vi måtte velge om vi skulle fokusere innsatsen vår på Brasil eller andre steder, vi vurderte hele verdensmarkedet! Vi pekte ut Midtøsten og det har vist seg å bli en suksess! Vi har fremdeles en nokså beskjeden omsetning i forhold til det vi har i Norge, men det er en kjempeviktig satsing.
Det å få inn i en nye nasjoner med det politiske landskapet og forskjellig kultur fra det vi har her i Norge, det har vært veldig spennende og veldig lærerikt.
Hvorfor valgte StS å flytte til Sandbrekketoppen?
Vi leide lager på Mindemyren i mange år men eierne solgte bygget. Vi måtte da ha ny lokasjon til sentrallageret vårt. Vi letet både på Mongstad og på Ågotnes og på andre områder for å finne ny plassering på sentrallageret vårt. Vi fikk mulighet til å flytte til lokasjon på Midttun med sentrallageret. De hadde også kontorfasiliteter som gjorde at vi fikk samlokalisert hovedkontor, produksjonslokaler og sentrallager.
Fleksibilitet
Vi valgte da å satse på det og vi klarte å flytte hovedkontoret på to uker! Det var den fristen de hadde på leieavtalen. Veldig mye fleksibilitet fra alle som jobbet på hovedkontoret for å få dette til! Nå ser vi at det vi har fått til på sentrallageret med utvikling av nytt kurssenter og investeringer der- det har virkelig vært et løft for oss.
Lambda
I 2020 fikk vi mulighet til å kjøpe en virksomhet fra Bilfinger. Lambda produktene de er anerkjente og har vært i bruk i mange år. De passet godt inn i vår strategi med å satse på produkter. Det var heldigvis sånn at vi hadde plass til produksjonen på Midttun.
Vi kjøpte Bilfingers Lambda virksomhet 5 mars og 12 mars stengte regjeringen ned Norge!
Så midt i en pandemi med nedstenging så klarte vi å re-lokalisere Lambda produksjonen til Midttun.
Vi ser nå at vi har mye mer fokus på produktutvikling og det at vi har dem samlokalisert med oss det gir både innovasjon og utviklingsmuligheter til oss som selskap.
Hvordan ble samarbeidet med ISONOR til, for Vår energi sine installasjoner?
Vi hadde lenge visst at Vår energi skulle ut med en forespørsel på vedlikehold til sine installasjoner.
Vi så at dette kunne bli en for stor kontrakt for oss å håndtere alene- og hadde da dialog med ISONOR om vi kunne utfylle hverandre.
Joint Venture
Vi ble enig med ISONOR om at her kunne vi gå inn med tilbud sammen for å utnytte hverandres kapasitet. Vi har litt ulik kompetanse i selskapene og utfyller hverandre på mange områder. Når forespørselen kom fra Vår energi, så satt vi et felles tilbudsteam og leverte en god besvarelse som gjorde at vi fikk belyst styrkene til begge selskaper. Det var veldig spennende at Vår energi valgte å gi tillitt til et Joint Venture.
Vi fikk da tildeling sent på høsten 2020 og mobiliserte på Goliat like før jul! Veldig spennende å sette opp en ny organisasjon med medarbeidere fra to konkurrerende selskaper og se at det operasjonelt fungerer så godt som det gjør! Det er all ære til medarbeiderne både våre og ISONOR sine!
Hva bringer fremtiden for StS?
I 50 år har StS utviklet seg sammen med Norsk Olje og Gass industri! Vi vet at Olje og Gass industrien ikke varer evig, og alle de nye industriene som nå vokser frem i kjølevannet av Norsk Olje og Gass industri skal vi også utvikle oss sammen med!
Det kommer til å bli spennende å se de neste 50 årene. Vi vet ikke akkurat hvordan fremtiden ser ut men vi vet at StS kommer til spille en viktig rolle!
Recent Comments