1990-tallet: Konsolidering og modernisering

Stillasservice haltet inn i nittitallet med bemanningen skåret til beinet og total oppdragstørke. Men bedriften hadde nådd myndighetsalder og skulle snart oppleve bedre tider.

I motsetning til betydelige deler av det norske byggrelaterte næringslivet over- levde Stillasservice krakket ved tiårsskiftet, selv om det ikke var mer enn et tredvetalls ansatte igjen i 1990. Regningene ble betalt, ledelsen ville ikke ta snarveien via en styrt konkurs. Og redningen ble – nok en gang – det norske offshoreeventyret:

Vi var allerede en etablert leverandør til olje- og gassindustrien, og selv om tidene var tøffe også i denne sektoren grunnet lave oljepriser, ble ikke bransjen slått ut av den økonomiske bråstoppen. Det ga oss mulig- heter, sier styreleder Odd Strand.

Hva med de tradisjonelle landaktivitetene?

Der gikk det tyngre. Rundt 1991 var et av få lyspunkter at vi fikk bygge stillasene under oppussingen av Haukeland sykehus, et prosjekt som nærmest var et krisetiltak fra statens side

Gjennombruddet brage

Det skulle ta noen år før Stillasservice var tilbake på toppnivået fra åttitallet. Verdifulle jobber ved Stord Verft og et stort oppdrag på Karmsundbroen i 1993 viste vei, men det var hook-up’en (klargjøring av plattformen for boring) på Brage i 1994 som ble det definitive vannskillet.

Etter dette skjedde det mye gjennom hele nittitallet, vi hadde for eksempel Troll B-oppdragene og arbeidsledelse for omfattende stillasarbeider på Kollsnes. I tillegg fikk vi oppdrag for Troll på Hanøytangen, Tjeldbergodden og CCB.

Hva med de tradisjonelle verftene?

Skipsbyggingen var minimal, men Stord ble en bærebjelke, og Haugesund Mekaniske Verksted ga oss også mange oppdrag.

Igjen et resultat av offshoreaktiviteten?

Hel klart. Dessuten var det svært viktig at Stillasservice i 1994 fikk en åtte års ved- likeholdsavtale med Umoe Haugesund, som omfattet stillasarbeid på alle Hydro-plattformene.

Stillas i orkan

1994 er et år som dukker opp ofte i samtalen med Odd Strand: Året da virksomheten atter gikk for full maskin og Stillasservice igjen hadde 4-500 ansatte.

Men i 1994 fikk også firmaets stillasbyggere en sjanse til vise hva de var gode for: Stillasservice hadde bygget et innkledt stil- las rundt Johanneskirken i Bergen. Dette er det høyeste bygget i byen, og kirken ligger i tillegg på en bakketopp.

En januarnatt kom så den sterkeste nord- veststormen som er målt i Bergen siden 1940-tallet. Trær lå flate, skorsteiner veltet og en oljeplattform kom i drift på Puddefjorden.

Men stillaset holdt, selv om det blåste så kraftig at et busskur ved siden av kirken veltet, mimrer Odd Strand, som verken lot naturlige stormer eller sporadiske økonomiske lavtrykk forpurre veksten. Den «lille krisen» i 1998 var det ingen som merket særlig mye til i Svanevikeveien, og mot slutten av nittitallet var Stillasservice en naturlig tjenesteleverandør til storprosjekter på Aker Stord, som Veslefrikk, Åsgard, Snorre og Norne.

Nye fag kommer til

På siste halvdel av nittitallet så ledelsen også at virksomheten kunne utvides på nye sektorer. Nor Tek industriklatring, som senere ble tilbakeført til hovedselskapet, ble etablert som et spesialfirma innen fagområdet tilkomstteknikk. Stillasarbeidere og andre fagfolk ble utdannet til tilkomst teknikere, og Nor Tek lanserte også et mønsterbeskyttet sikringsnett, Nor Tek Net™.

I 1997 startet også utviklingen av de første habitatene:

En offshorekunde klarte ikke å løse utfordringen med å drive varme arbeider offshore på en sikker måte – og spilte ballen over til oss. Vi klarte å utvikle et habitatsys- tem som fungerte, oppsummerer Odd Strand.

Habitat- og TT-satsingen falt sammen med den stadig mer internasjonalt orienterte virksomheten mot slutten av nittitallet, og i 1999 hadde firmaet kunder i nær 20 land.

Samtidig begynte en del tradisjonelle fag- områder å forsvinne:

Vi hadde hatt mange sveisere, rørleggere og mekanikere på lønningslistene, men denne arven fra de første årene var nesten borte på tampen av nittitallet. For eksempel forsvant sveiseverkstedet, der vi også drev sveiseopplæring, da vi flyttet lageret fra Svaneviksveien til dagens lagerbygg på Mindemyren.

Så selv om dagens StS har et vidt tjenestetilbud var det enda flere fagområder for 15-20 år siden?

Ja, om vi teller antall fag er det nok slik.

Er dette et fellestrekk hos alle aktørene i ISO-bransjen?

Alle firmaene har sin egen stil, men utviklingen går gjerne mot at bedriftene blir mer og mer spesialiserte, sier Odd Strand.

Rekruttering og utdanning

På nitttitallet kom det også store reformer i skoleverket. Fikk dette betydning for Stillasservice?

Selv om vi ikke merket effektene av Reform 94 i begynnelsen, vet vi nå at utviklingen innen yrkesfagene slett ikke har vært positiv. Her må fylkeskommunene ta en del av ansvaret, de fulgte ikke opp intensjonene i reformen. Men stillasbygging ble i alle fall etablert som eget fag. Det skjedde i 1990, og dette var vi sterkt delaktig i, sier Strand

– og trekker frem et annet, kanskje litt oversett trekk fra nittitallet:

Mannsmonopolet i bransjen raknet endelig! Jentene søkte og fikk mange ulike jobber i Stillasservice.

Hva med den utenlandske rekrutteringen?

Sent på nittitallet var det mange engelskmenn i Stillasservice, særlig på Veslefrikk, men også danskene og særlig svenskene søkte nå norske jobber for alvor, sier Strand som likevel understreker at disse prosessene skjedde gradvis:

Det gjelder i grunnen mesteparten av tiåret: Etter en tøff start ble det heldigvis slutt på de store, dramatiske svingningene, slutter styreleder Odd Strand.

Dermed fikk Stillasservice arbeidsro til å konsolidere driften, noe som muliggjorde prosessene som skulle føre frem til etableringen av StS gruppen tidlig på 2000-tallet.